Tirsdagsblogging?

Det har blitt en slags trend at jeg blogger på tirsdager nå. Det er egentlig alt for lite å blogge en gang i uka, men for tiden føler jeg at jeg bare svever rundt. Etter at jeg slutta å studere så har jeg vært på jobbjakt. Dette har ført til at jeg har fått en urytmisk hverdag og det har igjen ført til en spesiell form for søvn. Jeg har økt treningsmengden for å forbrenne nok energi slik at jeg kan sove om kvelden. Dette har bare fungert til tider og det har ført til at jeg går rundt i en slags trance hvor jeg innimellom lurer på om jeg er våken eller sover. Ufattelig slitsom måte å få dagene til å gå.

Volvo Lastvagnar av Erlend Loe
Tribunefeber av Nick Hornby
Ringenes Herre av JRR Tolkien
Etter Begravelsen av Agatha Christie

Dette er de bøkene jeg driver og leser for tiden. Jeg ble ferdig med Volvo lastvagnar i dag og det er det jeg vil kalle en typisk Loe bok. Mange digresjoner og finurlige personer. Jeg må si jeg likte den veldig godt. Spesielt slutten.

I dag merket jeg at det er stor sannsynlighet at jeg kommer til å bosette meg i by når jeg vokser opp. Den siste tiden har cafèbesøkene økt betraktelig. Det er akkurat som om jeg finner en indre ro ved å sitte på en cafè med en Lattè eller Mocca og lese en avis eller et magasin(må bare anbefale IKON et nytt studentmagasin, slått sammen av credo og sorthvit). Dette er en litt dyr måte å tilbringe ettermiddagene, men jeg føler det er det som holder motet oppe. Så er du i Bergen og har et par timer en ettermiddag så ikke nøl med å ta kontakt!


Siden dette er en blogg hvor jeg bretter ut om hver minste detalj som jeg foretar meg så må jeg nesten oppsumere siste ukas høydepunkter. Johan var på besøk i helga. Siden han var på Gå i Tro så ble det begrenset tid sammen, men vi fikk da snakket om alt og ingenting slik som vi har gjort utallige ganger før. Lørdag var Audun, Tom og jeg ute og fikk testet dansefoten på Scotsman. Digg å se igjen Audun. Bortsett fra dette er det fint lite som skjer når en hele dagen bare prøver å få seg jobb og leser bøker. Håper det kanskje kan komme litt mer interressant her også etterhvert.

Den største nedturen siste uka er vel at Metallica skal spille på Valle Hovin til sommeren og konserten ble utsolgt på no time uten at jeg klarte å klamre til meg noen biletter.

Helgas konserter

Først må jeg si det er utrolig kjedelig å være to dager uten internett. En mister på en måte kontakten med omverdenen.

Lørdagens helhus på kvarteret ble nok et bra høydepunkt i en ellers så ganske grå hverdag. Det startet med ståoppjazz med Gisle Johansen 4. De leverte bra jazz i et forrykende tempo. Til tider litt kaotisk og bråkete, men totalt sett var det en av de bedre jazzkonsertene jeg har vært på.

A-laget var oppvarming på hiphopfronten. Har egentlig aldri vært fan av bergensk og rap på bergensk var ingen slager. Forstod fint lite av det de rappet om, fikk med meg en av låtene hvor hovedtemaet lød: "de kule sitter bakerst i bussen". Trodde de kule kjørte selv eller hadde privatsjåfør, men de snakket kanskje om barneskolen. Hva vet vel jeg. Konklusjonen er vel at bergensk hiphop funker i Bergen, men jeg tviler på at de ville slått an i Trondheim. Etter en times oppvarming var det klart for kveldens høydepunkt: Tungtvann. De lager fest samme hvilken by de er i og dette var intet unntak. De pløyde gjennom alle slagerne pluss noen til og hele Tegleverket kokte. Jeg er sånn i grunnen ikke noe stor fan av norsk hiphop, men Tungtvann er nok det store unntaket som bekrefter regelen.

Kvelden ble avsluttet med No Torso i Speilsalen. De leverte en herlig skarock og bekreftet at mange folk på scena gir bra lyd. Alle åtte leverte sakene og fikk hele "salen" til å danse.

Nok et vellykket helhus til en pris av 30 kroner. Da var det bare å gå å kjøpe en kebab og komme seg hjem for å få litt søvn. Har fått det for vane å kjøpe kebab etter helhus. Ganske merkelig egentlig, men veldig godt.

På søndag våkna jeg klokka 10.00! Ganske merkelig siden jeg la meg halv fem og hele uka har slitt med lite søvn. Tenkte det skulle bli godt med litt ekstra søvn, men den gang ei. Dagen gikk ellers sånn som vanlig. Styrte lyd i Norkirken på kvelden og det gikk greit nok. Ellers så går tiden med til jobbsøking. Merkelig hvor vanskelig det egentlig skal være å skaffe seg en jobb i norges nest største by.

70% seire i FreeCell!

Måtte bare si det.

Mitt nye (og bedre???) liv

Da har jeg bestemt meg for å gi opp planen om å bli mariningeniør. Dette medfører da at jeg er jobbsøkende og kommer til å få et saftig studielån i år. Blir ganske spennende å se om jeg finner meg en jobb. Jobber for 20-åringer uten utdanning vokser ikke akkurat på trær.

I dag fikk jeg beskjed via fattern at jeg ikke var ført opp på venteliste til hofteoperasjon. Great! Var bare 2 uker siden de sa at de skulle sette meg på liste. Var egentlig ikke så veldig overrasket siden det meste innenfor helse tar litt lengre tid enn planlagt. Tror jeg skal være heldig hvis jeg blir operert før sommeren. Der røk med andre ord den telemarksesongen.

For å få litt orden på tankene i slike tilfeller pleier jeg å ta med discmanen (er litt skeptisk til slik mp3!?) og gå rundt i sentrum mens jeg hører på jazz. Det er en fantastisk følelse, må bare prøves. Det endte opp med at jeg gikk innom platekompaniet på vei hjem. Der hadde de tilbud på norsk musikk og jeg slo til på Kristin Ambjørnsen og 120 Days. Det var jo bra begge til under 100-lappen, det kjipe var bare at de hadde glemt å slenge med cden til 120-Days. Med andre ord 179,- for to cover med bare en cd. Skal gå å klage i morra. 99,- for et cover synes til og med jeg er litt dyrt!

Merker at jeg er litt sliten av alle de store spørsmålene med skole, jobb og operasjon. Kanskje jeg for en gangs skyld kan klare å sovne til fornuftig tid og ikke ligge å se i taket til det lysner ute. Begynner å bli lei av det nå.

Ja og så må jeg begynne å bestemme meg for om jeg skal være i Bergen eller Trondheim til neste år. Hvorfor kan jeg ikke ha et problem om jeg skal ha kaviar eller bringebær på brødskiva. Ikke slike viktige spørsmål, begynner å bli mektig lei av det nå!

Talentløse TV-show!

Nok en fredagskveld har jeg ligget henslengt i sofaen og sett på diverse program på TV. Etter litt zapping og etter å ha sett den alltid like gode Erin Brockovich kom jeg innom The Andy Milonakis Show. Du skal lete lenge etter en mer talentløs serie. Hele serien går ut på at en angivelig overvektig tenåringsgutt driver rundt og tuller og driter ut seg selv og alle rundt ham. Jeg synes egentlig at det er et mysterium at MTV faktisk betaler for at han skal lage slik søppeltv. Det som er enda mer sjokkerende er at Andy Milonakis faktisk er hele 31 år. Han lider nemlig av et slags syndrom som gjør at han ser ut som en tenåring og snakker som en. Jeg må si jeg ble ganske sjokkert egentlig. Både fordi han var så gammel og fordi han lager en så dårlig serie, men han blir berømt å får oppmerksomhet så da er det vel kanskje verdt d!? Slengte med et bilde så kan du selv bedømme om han ser ut som en tenåring eller en mann på 31.

Gitarglød

I dag klarte jeg å komme meg ut mens butikkene enda var åpne. Kjøpte meg en Capo til gitaren og det er egentlig en fantasktisk oppfinnelse. Dette førte til at jeg satt og spilte gitar i hele ettermiddag og er ganske øm i fingertuppene på venstrehanda. Tror nesten jeg skal satse mer på gitarspilling fremover. Litt kjipt at bassforsterkeren ikke funker som den skal, men det skal kanskje resten av kollektivet være glad for. I morgen får jeg se å komme meg på skolen tidsnok!